Bør alle i Belgia bruke bilbelte i bilen; Den generelle regelen; Med bil; Barn; Tredje sikkerhet. Sikkerhetsbeltet er en billig, enkel og effektiv måte å beskytte beboerne i en ulykke. Så det er naturlig at han skulle være så mye og oppfører seg så riktig som mulig, men det er noen unntak. Den generelle regelen er at alle i et kjøretøy må bruke bilbelte på de punktene der montert. Denne regelen gjelder også for kjøretøy typer som tidligere har hatt fritak, slik som skolebusser, busser og lastebiler. Siden 1. 99. 1, alle nye biler utstyrt med setebelter og båret av hver beboer. Kun offentlig transport fortsatt har et unntak. Da setene ikke bør ha et belte. I en bil, alle bør, med få unntak, slitasje setebelter. En drosjesjåfør: bare når han / hun er bærer en kunde. Føreren og passasjeren av prioriterte biler: politi, ambulanse, brannvesen etc. Jeg har lenge gått og irritert meg over at det er så billig å «glemme» å ta på bilbelte. hvorfor skal egentlig taxi. Men voksne folk bør jo. – Foreldre diskuterer gjerne om barn skal spise is i bilen eller ikke. Hvorfor tar noen bilbelte under armen og bak ryggen? Bruker barnet bilstol med. Barn og voksne bruker refleksvester på turer. men skal stå sammen med sin utvalgte voksne til tog/buss/trikk har. 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha. Bare dersom arbeidets art tilsier det. Førere som har fått fritak for medisinske grunner fra ministeren. Innlegg Kontorarbeidere: bare i løpet av oppholdet runde. Baby seter må monteres mot kjøreretningen. Barn som er yngre enn 1. Barn av 1,3. 5 meter eller mer, må også transporteres i egnet barnesikringsutstyr eller bruke bilbelte. Det er imidlertid noen unntak. Barnet rir i bilen av en venn eller en kjæreste: dersom barnet er minst tre år, og hvis det ikke er nok sikkerhetssystemer er tilgjengelige, kan barnet eksepsjonelt festes tilbake i bilen med sikkerhetsbelte. En bil uten bilbelte, barn under tre år bør ikke transporteres i bil. Barn over tre år for å bli transportert, men hvis de er mindre enn 1,3. I en taxi, buss eller en stor bil: med mer enn åtte passasjerseter har barn, som voksne sette på et belte på steder der det er et belte er montert. Barn som er kortere enn 1,3. Hvis det ikke er mulig å installere en bakre tredje barnesete, er det fordi det er allerede to andre er i bruk gjelder følgende regler. En tredje barn i alderen tre eller eldre og mindre enn 1,3. Foran barnet må festes med et sikkerhetssystem. Et tredje barn under tre år bør sitte foran 9. ![]() Hvorfor bruker ikke norske barn hjelm under aking? » Familie. hvor mange av de voksne ikke bruker hjelm. 0. Og bilbelte, mange syntes jo det. Vi forteller deg alt om bilbeltet og hvorfor du. Om lag 25 prosent av de voksne er ikke sikret i baksetet. Bilbelte er. 3 av 10 bruker ikke alltid bilbelte. 1) Ingen risiko for bivirkninger. (Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Hvorfor bakovervendt. etter dette skal både barn og voksne. Vi anbefaler at barnet bruker en beltestol som har rygg og beskyttelse på. Reglene gjelder for barn under 36 kilo. Etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbelte. - Hvorfor er det så vanskelig å få setebelter i alle setene? Voksne som barn. Upassende innlegg? bot fører nødvendigvis ikke til at man bruker bilbelte likevel. kan du fortelle meg hvorfor det ikke skal være opp til. Se også filmen Bruk alltid bilbelte på samme sted. Hvor mange prosent bruker bilbelte. bruker refleks? Hvorfor skal du. av voksne gjennom en. TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I BØLERÅSEN BARNEHAGE. Glade lekende barn og voksne. TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I BØLERÅSEN BARNEHAGE 1 Glade lekende barn og voksne En trafikksikker barnehage Bøleråsen barnehage ligger sentralt på Bøleråsen, og det er kort avstand til nærmeste bussholdeplass. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID FINSTADBEKKEN BARNEHAGE Glade og trygge barn i barnehagen og på tur. Finstadbekken barnehage 1 Innholdsfortegnelse Hvorfor trafikksikkerhets arbeid i barnehagen?. Trafikksikkerhet. Detaljer. Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager: Ski kommune er et trygt lokalsamfunn. Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og forebygge skader og ulykker. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID i ØVRE Hebekk barnehage. Hvorfor trafikksikkerhets- arbeid i barnehagen? Begrunnelse: Ski kommune ble godkjent som et Trygt lokalsamfunn i 2. Dette. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS- ARBEID I NORDRE FINSTAD BARNEHAGE Hvorfor trafikksikkerhets arbeid i barnehagen? Ski kommune er et Trygt lokalsamfunn fra 2. Dette forplikter oss til å arbeide. Detaljer. TRAFIKK- SIKKERHETSARBEID Hvorfor trafikksikkerhetsarbeid i barnehagen? Dynamitten barnehage ligger plassert i hjertet av Ski næringspark. Vi har gode turmuligheter i nærmiljøet, og møter trafikale utfordringer. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID VESTRÅT BARNEHAGE Glade og trygge barn i sentrum Vestråt barnehage Hvorfor trafikksikkerhets arbeid i barnehagen? Vestråt barnehage ligger fint plassert i sentrum av Ski. Det å. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID VESTVEIEN BARNEHAGE Glade og trygge barn på tur rundt Vestveien barnehage Vestveien barnehage i samarbeid med SKI TRYGGE LOKALSAMFUNN. UTARBEIDET 2. 01. Hvorfor trafikksikkerhets. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETSARBEID SKOGHUS BARNEHAGE! Dette er underlaget for vår søknad om å bli godkjent som trafikksikker barnehage. Alle kommunale barnehager har en opplæringsplan for trafikk som de gjennomfører. Detaljer. TUSSESTIEN BARNEHAGE - en trafikksikker barnehage Vårt mål er at vi skal være en trafikksikker barnehage, og dette er nedfelt i årsplanen vår. Vi vil fortsette opplegget med Tarkus fra Trygg Trafikk, spesielt. Detaljer. Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet. Detaljer. TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID I SMEDSRUD BARNEHAGE 1 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID I BARNEHAGEN? Smedsrud barnehage ligger på Langhus. Barnehagen er plassert øverst i et boligfelt, noe som betyr at vi er. Detaljer. - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2. Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om. Detaljer. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 0. 8. 0. Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2. Detaljer. Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger. Detaljer. Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage. Brumunddal 0. 3. 0. Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Hempa barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2. Vi. Detaljer. Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage. Brumunddal 0. 8. 0. Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Vesleparken barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april. Detaljer. FORELDREMØTE GLOMFJORD BARNEHAGE TIRSDAG 2. OKTOBER VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I GLOMFJORD BARNEHAGE 2 SATSNINGER I GLOMFJORDBARNEHAGE 2. Helsefremmende barnehage Grunnleggende ferdigheter Trygg. Detaljer. Trafikkplan for Nesbakken Barnehage HVORFOR ER DET VIKTIG MED TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN? Barn forholder seg til trafikk fra de er helt små. I de første årene er det foreldrene som må ha hele ansvaret. Detaljer. Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 2. Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan. Detaljer. Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Vi driver med «opplæring» i det daglige, bl. Tarkus, trafikk- uke, og fokusering på trafikk når vi går på. Detaljer. JEG KAN! Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2. SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle. Detaljer. GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger. Detaljer. JEG KAN! PERIODE: September, oktober og november 2. REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha. Detaljer. Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar. Detaljer. Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar. Detaljer. - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2. Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om. Detaljer. Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2. Løpsmark skole er en 1- 1. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet. Detaljer. Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil. Detaljer. Årsplan for Trollebo Høsten 2. Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage. Detaljer. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor. Detaljer. Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette. Detaljer. TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner. Detaljer. FORELDREHEFTE 6- åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler. Detaljer. 0. 00. 00. RSPLAN FOR KNALLPERLA 2. Dynamitten barnehage Dynamitveien 1. Ski Direkte tlf: 4. HOS OSS SKAL ALLE FÅ. Detaljer. Foreldrehefte 6- åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6- åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet. Detaljer. MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2. OPPSUMMERING AV OKTOBER Oktober måned har vi brukt på Forut. Vi har sett se en film om Bisvas, Nischal og vennene hans i Nepal. Vi har fulgt Bisvas gjennom en dag. Detaljer. 2. 01. 5- 2. Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2. Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? Hvordan ivareta barns medvirkning? Målsetninger for periodene. Detaljer. FORELDREHEFTE 6- åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6- ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet. Detaljer. BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE Forord: Hensikten med planen er tosidig: 1. Detaljer. Iladalen barnehage Det digitale vennskapstreet Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 Innledning Ila barnehage er landets tredje eldste barnehage og har en lang barnehagetradisjon. Detaljer. VINNE SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen. Detaljer. Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna. Detaljer. Referat fra foreldremøtet i Neverdal barnehage Torsdag 1. Møtetid: 1. 9. 0. Tilstede: 1. 6 barn var representert, 1. Vi har 4. 4 barn i barnehagen, og det vil si at vi hadde. Detaljer. Årsplan for 2. For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne- Marit Møller Årsplan 2. Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien. Detaljer. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl. I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la. Detaljer. ÅRSPLAN FOR KREKLING 2. Godkjent i samarbeidsutvalget 3. VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2. Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra. Detaljer. Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen. Detaljer. TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2. Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot. Detaljer. PERIODEPLAN FOR KREKLING Oktober- november 2. Hvem bruker ikke bilbelte - og hva er årsaken? SINTEF A1. 19. 40 Åpen RAPPORT Hvem bruker ikke bilbelte - og hva er årsaken? Dagfinn Moe, Marianne E Nordtømme, Liv Øvstedal, Isabelle Roche- Cerasi og Kristian Sakshaug SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Juni 2. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.. SAMMENDRAG.. 7 SUMMARY INNLEDNING Prosjektets bakgrunn Prosjektets hovedmål og delmål Hovedaktiviteter i prosjektet Kort beskrivelse av delprosjektene Litteraturstudiet Bruken av bilbelte Hvorfor man ikke bruker belte Tiltak som kan øke beltebruken Studie av ulykkesrapporter fra UAG i Region sør Beltebruk blant drepte og hardt skadde førere og passasjerer i perioden Antall bilbeltegebyr utstedt av Statens innkrevingssentral Beltebruk blant deltagere på kurs Bilfører Dybdeintervjuer Utvelgelse av ulykker og intervjupersoner Gjennomføring av intervju Resultater fra dybdeintervjuer Konklusjoner og tiltak Konklusjoner Forslag til tiltak som kan høyne bruksprosenten blant de som ikke bruker belte.. LITTERATUR.. 3. 86 4. SAMMENDRAG Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om den prosentandelen på ca 1. Siden lovpåbudet kom i 1. Analyser av trafikkulykker i perioden viser at andelen drepte og hardt skadde som ikke har brukt bilbelte varierer fra 3. De primære målgruppene i prosjektet er de som vi finner igjen i ulykkestatistikken som drept eller hardt skadd uten å ha brukt bilbelte. De gruppene dette gjelder utgjør til sammen 6. De mest utsatte gruppene er: Jenter i alderen år Kvinner og menn i alderen år Menn i alderen år Prosjektet består av flere delprosjekter som omfatter en litteraturstudie, statistisk beskrivelse av ulykker med drepte og hardt skadde, statistikk over ilagte bilbeltegebyr, detaljstudium av dødsulykker i Region sør, spørreundersøkelse blant deltakere på kurset Bilfører 6. For å tegne et helhetsbilde av beltebruken i Norge har vi delt inn førere og passasjerer i tre hovedgrupper: De som alltid bruker bilbelte: Man må ikke glemme dette store flertallet og deres betydning som gode eksempler og beltevarslere. Tiltak som opprettholder den gode vane er viktig, og påbud og gebyrer er nødvendig for å opprettholde den gode prosentandelen. De som bruker bilbelte av og til: Et vesentlig funn i studien er at alle de 2. Mangelfull bruk av belte skyldtes primært dårlige vaner. Videre er det ikke slik at alle som kjører ruspåvirket og har et kriminelt rulleblad aldri bruker bilbelte. Ulykken hadde endret beltevanene til det positive og mange sa også fra til venner som ikke brukte belte. Den gode vanen å bruke belte må innebære at alle tar på belte før bilen settes i bevegelse. De som er bevisste ikke- brukere: Noen har en overbevisning om at bilbelte kan føre til situasjoner der du ikke kommer deg ut av bilen, mens andre ønsker å bestemme selv om de skal bruke belte. Noen har fått legeerklæring på at de kan slippe å bruke belte. Konklusjon og tiltak: De fleste ikke- brukere preges av mangel på forståelse av bilbeltes effekt og gode vaner uansett alder og kjønn. De er villige til å høre på argumenter for å bruke belte og positivt endre sine vaner. Noen av disse har høy risiko i trafikken gjennom kombinasjoner av at de er unge, umodne og uerfarne, kjører uvørent og ofte i høye hastigheter, bruker rusmidler og har relasjoner til kriminell atferd. Beltepåminner, kontroller og gebyr er meget viktige momenter. Videre er tidlig læring av gode vaner og bedre forståelse av bilbeltets skadereduserende potensiale, meget viktige momenter. Det å bruke bilbeltet må betraktes som en sosial handling. SUMMARY The main objective of the project is to contribute to increased knowledge about the percentage of approximately 1. Since the law reform came in 1. Analysis of traffic accidents in the period shows that the proportion of killed and seriously injured people that have not used the seat- belt, ranges from 3. The primary target groups of the project is (the) group (s) that we find in the accident statistics as killed or seriously injured but have not used the seat- belt. The groups at issue amounts to a total of 6. The most vulnerable groups are: Girls aged years Women and men aged years Men aged years The project consists of several sub- projects that includes a literature study, a statistical description of the accidents with killed and seriously injured, statistics on seat- belt use, detailed study of fatal accidents in Region sør, a survey among participants on the course Bilfører 6. To draw a complete picture of the seat belt use in Norway, we have divided the drivers and passengers in the three main groups: Those who "always" using seatbelt: One must not forget the vast majority, and their significance as good examples and as "belt whistleblowers". Measures that maintain the "good habit" is important, and the imposition and fees necessary to maintain the good percentage of seatbelt users. Those who use the seatbelt from time to time : A significant finding of the study is that all the 2. Inadequate use of the belt was due primarily to bad habits. Moreover, it is not so that all intoxicated drivers and those with a criminal record never use the seat- belt. The accident had changed belt habits leading to an increase in seatbelt use. A good habit is to put on the seatbelt before the car is put in motion. Those who are conscious non seatbelt users : Some have a conviction that the seat- belt can lead to situations where you are strapped and can not get out of the car quick enough, while others want to decide for themselves whether to use the belt or not. Some have a medical certificate that gives them permission not to use the seatbelt. Conclusion and summary: Most non- users are characterized by a lack of understanding of the life saving effect of safety belts and the power of good habits regardless of age and gender. But they are willing to listen to the arguments for using the belt and positively change their habits. Some of these have a high accident risk through a combination of being young, immature, inexperienced, driving recklessly and often at high speeds, using drugs and has relationships with criminal behaviour. Seatbelt reminders, controls and fee are important measures. The most important measure is to incorporate a habit and a social norm for the use of safety belt as early as possible. INNLEDNING 1. 1 Prosjektets bakgrunn Oppdraget ble utlyst som en minikonkurranse innenfor Statens vegvesens rammeavtale for FOUtjenester innen trafikksikkerhet og informasjonsteknologi i vegtrafikken (referansenummer: 2. SINTEF. Selv om om lag 9. I Region sør viser tall fra 2. Tabell 1 nedenfor viser at nærmere 9. Kilde: STRAKS- ulykkesregisteret for perioden ). Tabell 1: Drepte og hardt skaddeførere og passasjerer i bil som ikke har brukt bilbelte (STRAKS ) Kjøretøykategori Antall Prosent Person/varebil % Buss/lastebil % Annet kjøretøy 2 1 % Total % Tallene i tabell 1 gjelder for hele landet, og bildet er i all hovedsak det samme for Region sør. Samtidig skal det påpekes at opplysninger om hvorvidt bilbelte er benyttet eller ikke mangler for ca halvparten av drepte og hardt skadde i bil. Dette gjelder både for Region sør og landet som helhet. STRAKS- ulykkesregisteret kan derfor ikke gi oss det riktige omfanget av antall som blir drept eller skadd uten bilbelte. Dataene vil imidlertid kunne gi den relative fordelingen av slike skader, for eksempel med hensyn på alder og kjønn, samt når og hvor slike ulykker skjer. I figur 1 nedenfor kommer det tydelig fram hvordan aldersgruppen fra år er den gruppen hvor flest personer ikke har brukt bilbelte. Men også videre opp i alder, fra år har beltebruken vært mangelfull. Drepte og hardt skadde førere og passasjerer uten bilbelte i lette biler Ulykker i årene 2. Målgruppe Kjønn trafikant Mann Kvinne Antall drepte og hardt skadde uten bilbelte Alder bilfører/bilpassasjer Figur 1: Drepte og hardt skadde førere og passasjerer uten belte Videre viser figur 1 at menn generelt har brukt belte i mye mindre grad enn kvinner. Blant jenter i aldersgruppen år og gutter i aldersgruppen år er det også en klar tendens til mindre beltebruk enn i de andre alderskategoriene. Disse målgruppene utgjør til sammen 6. Jenter i alderen år (da ulykken skjedde) Kvinner og menn i alderen år Menn i alderen år Med dette utgangspunktet ønsket Statens vegvesen Region sør å få kartlagt hvem som ikke bruker bilbelte og hvilke tiltak som kan redusere andelen som ikke bruker bilbelte. Prosjektets hovedmål og delmål Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om den prosentandelen med førere og passasjerer som ikke bruker bilbelte, årsaker til at bilbeltet ikke brukes og hvordan de kan påvirkes til økt beltebruk. Prosjektet har følgende delmål: 1. Kartlegge hvem det er som ikke bruker bilbelte blant førere og passasjerer som har vært involvert i trafikkulykker. Avdekke hvilke forklaringer eller årsaker som ligger til grunn for at bilbelte ikke blir brukt av førere og passasjerer. Presentere forslag til tiltak som kan høyne bruksprosenten blant førere og passasjerer som ikke bruker belte. Vi har valgt å fokusere på førere og passasjerer som ofte ikke bruker bilbelte, og som samtidig har høy ulykkesrisiko. Det vil si den (de) gruppen(e) som vi finner igjen i ulykkestatistikken som drept eller hardt skadd uten å ha brukt bilbelte (ingen beskyttelse). Hovedaktiviteter i prosjektet Prosjektet består av flere delprosjekter som belyser forskjellige sider ved problematikken om manglende beltebruk i trafikken. Nedenfor er de ulike delene av prosjektet fremstilt. Litteraturstudie der det i hovedsak er lagt vekt på litteratur fra Norden (Arbeidsnotat Øvstedal- 2. Statistisk beskrivelse av ulykker med drepte og hardt skadde der førere/passasjerer ikke har brukt bilbelte. Analyse av tall fra STRAKS ulykkesregister for perioden i Statens vegvesen. Region sør sammenlignes med landet for øvrig (Arbeidsnotat Nordtømme- 2. Statistikk over ilagte gebyr. Analyse av tall for bilbeltegebyr fra Statens innkrevingssentral, Region sør sammenlignes med landet for øvrig. Arbeidsnotat: Nordtømme- 2. Bruk av hjelm in Utstyr. Forum. Katrine. H wrote. Om alle driter i å være forbilder, da blir det jo ingen forbilder? Da vil jo alle i hele verden ri uten hjelm, alle vil røyke, alle vil synes det er greit å løpe rundt med våpen og skyte ekorn (jada jada, alt dette er satt. Mener du at du kun gjør det dine forbilder gjør? Eller nødvendigvis gjør det ens forbilder gjør? Kan man. ikke tenke selv? Selv som barn var i hvert fall jeg i besittelse av egne tanker. At jeg ikke røyker er ikke fordi jeg hadde noen forbilder som ikke røykte, jeg. Jeg rir med hjelm i de situasjoner der jeg føler meg tryggest med det (eg. Ja selvsagt kan jeg falle av uansett, men jeg kan brekke nakken hvis jeg faller av med hjelm også.. Uansett mener jeg man har mer ansvar for å. Men jeg tar ikke på meg ansvaret for at en eller annen ser meg gjøre noe, og så blir skadet når. Hva med å galoppere, kan man gjøre det? For tenk om en nybegynner ser deg, får lyst å gjøre det samme og faller av og slår seg. Skal man la slike hensyn styre livet? Da kan man jo ikke gjøre noe til slutt. Ellers er jeg enig med Cec i at man selvsagt skal bruke hjelm der det er påbudt, men det er for meg en helt annen diskusjon.
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |