Posttraumatisk stresslidelse – Wikipedia. Posttraumatisk stresslidelse[1][2] (på engelsk posttraumatic stress disorder, PTSD) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer.[3] Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Denne trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner. Diagnostiske symptomer for PTSD omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet. Formelle diagnostiske kriterier (både DSM- IV og ICD- 1.
Definisjoner av selvskading. Selvskading representerer et sammensatt og langt fra entydig klinisk fenomen. Selvskading er atferd, og kan være uttrykk for en rekke. Babesiose: er en zoonose, forårsaket av infeksjon med den malarialignende Babesia-parasitten. Zoonose er betegnelsen på en dyresykdom som. Klassifisering og egenskaper. Posttraumatisk stresslidelse er klassifisert som en angstlidelse og kjennetegnes av ubehagelige angst-relaterte opplevelser, atferd og. Likestilling, Likeverd, Barnefordeling, Psykologi, sakkyndige, Barnevern, Sexuelle overgrep, Kvinner fra thailand, linker, Barn, Hjelpeapparat. Posttraumatisk stresslidelse er klassifisert som en angstlidelse og kjennetegnes av ubehagelige angst- relaterte opplevelser, atferd og fysiologiske responser som utvikler seg etter eksponering for en psykologisk traumatisk hendelse (noen ganger kan tilstanden utvikles flere måneder etter aktuell hendelse). Symptomene varer lenger enn 3. Disse vedvarende posttraumatiske stress- symptomene forårsaker betydelige forstyrrelser innen ett eller flere viktige livsområder.[4] Tilstanden kan forløpe på forskjellige måter som for eksempel akutt, kronisk, og forsinket utbrudd.[5]PTSD er antatt å være forårsaket av enten fysiske traumer eller psykiske traumer, eller som oftest en kombinasjon av begge deler.[1] Mulige kilder til traumer omfatter å oppleve eller å være vitne til fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder.[1] I tillegg kan det å oppleve eller å være vitne til en hendelse som oppfattes som livstruende, resultere i PTSD. Eksempler på dette kan være fysiske overgrep, voksne opplevelser av seksuelle overfall, ulykker, narkotikaavhengighet, sykdommer, medisinske komplikasjoner, krig eller katastrofer. Typiske traumatiske hendelser som kan forårsake PTSD kan være voldelige overfall, kidnapping, seksuelle overgrep, tortur, være gissel eller krigsfange, oppleve en katastrofe, trafikkulykker eller å få en diagnose på en livstruende sykdom.[1] Barn og voksne kan utvikle PTSD- symptomer ved å oppleve mobbing.[6] Foreløpige undersøkelser tyder på at overgrep hos barn kan virke sammen med mutasjoner i et stress- relatert gen som øker risikoen for å utvikle PTSD som voksne.[7][8][9]Flere studier viser at foreldres PTSD og andre posttraumatiske forstyrrelser hos foreldre kan, til tross for at de gjør så godt de kan, forstyrre deres responser til barnet og disse barnas reaksjoner på traumer.[1. Foreldre med voldsrelatert PTSD kan for eksempel utilsiktet utsette sine barn for utviklingsmessig upassende voldelige medier på grunn av sine egne behov for å mestre sin egen emosjonelle dysregulering.[1. PTSD- symptomer kan skapes ved en traumatisk hendelse som forårsaker en overaktiv adrenalinrespons, noe som skaper dype nevrologiske mønstre i hjernen. Disse mønstrene kan vedvare lenge etter hendelsen som utløste frykten er over, og på denne måten gjøre en person hypersensitiv til framtidige engstelige situasjoner.[1. PTSD viser biokjemiske forandringer i hjernen og kroppen som skiller seg fra andre psykiske lidelser som depresjon. Individer diagnostisert med PTSD reagerer sterkere på en deksametason undertrykkelsestest enn personer med depresjonsdiagnose.[1. I tillegg vil de fleste med PTSD også vise en lav sekresjon av kortisol og høy utskillelse av katekolaminer i urin, med en noradrenalin / kortisol- ratio som følgelig er høyere enn tilsvarende hos ikke- diagnostiserte individer.[1. Dette er i kontrast til den normative fight- or- flight responsen, hvor både katekolamin- og kortisol- nivåer er forhøyet etter eksponering for en stressor.[1. Nivåer av katekolaminer i hjernen er lave,[1. CRF) er høye.[1. 9][2. Sammen tyder disse funnene på abnormitet i hypothalamus- hypofyse- binyrebark- aksen (HPA- aksen). Enkelte forskere har knyttet responsen på stress ved PTSD med langvarig eksponering for høye nivåer av noradrenalin og lave nivåer av kortisol, et mønster som er assosiert med bedre læring hos dyr.[trenger referanse] Å oversette denne reaksjonen til menneskelige forhold gir en patofysiologisk forklaring på PTSD som en mistilpasset læringsvei til fryktresponsen ved en overfølsom, hyperaktiv og hyperresponsiv HPA- akse.[2. Lave kortisolnivåer kan predisponere enkeltpersoner for PTSD: Etter krigestraumer hadde svenske soldater som tjenestegjorde i Bosnia- Hercegovina med lave nivåer av kortisol i spytt før tjenesten, en høyere risiko for å reagere med PTSD- symptomer etter krigstraumer, enn soldater med normale kortisolnivåer i spytt før tjenesten.[2. Siden kortisol vanligvis er viktig i å gjenopprette homeostase etter stressrespons, er det antatt at traumeoverlevere med lavt kortisolnivå opplever en mer langvarig og mer plagsom stressrespons, noe som kan legge grunnlaget for å utvikle PTSD. Det er imidlertid stor uenighet i medisinske miljøer om nevrobiologiens betydning for PTSD. En gjennomgang av eksisterende studier om dette temaet viste ingen klar sammenheng mellom kortisolnivåer og PTSD. Bare et lite flertall av studiene har funnet en nedgang i kortisolnivåer, mens andre ikke har funnet noen effekt eller til og med en økning.[2. Områder i hjernen som er assosiert med PTSD.[2. Det er blitt identifisert tre områder i hjernen hvis funksjon kan bli forandret ved PTSD: prefrontal cortex, amygdala og hippocampus. Mye av denne forskningen som er gjennomført har benyttet ofre for PTSD fra Vietnamkrigen. En studie av Gurvits et al. Vietnam- krigen med PTSD hadde en 2. PTSD.[2. 5] Dette funnet kunne ikke bli replikert hos kroniske PTSD- pasienter som ble traumatisert i en flyulykke i 1. Ramstein, Tyskland).[2. I menneskestudier har amygdala vist seg å være sterkt involvert i dannelsen av emosjonelle minner, spesielt frykt- relaterte minner. Nevrologiske billedstudier på mennesker har avdekket både morfologiske og funksjonelle aspekter ved PTSD.[trenger referanse]Det er dokumentert at mottakelighet for PTSD er arvelig. For tvillingpar som var utsatt for kamper i Vietnam var det økt risiko for PTSD hos ko- tvilling dersom en enegget tvilling utviklet PTSD sammenliknet med risikoen for ko- tvilling hvor toegget tvilling utviklet PTSD.[2. Risiko- og beskyttende faktorer for utvikling av PTSD[rediger | rediger kilde]Selv om de fleste mennesker (5. PTSD.[2. 9] Sårbarheten for PTSD stammer antagelig fra et samspill mellom biologiske faktorer, tidlige utviklingsopplevelser og traumers alvorlighetsgrad. Modeller som skal predikere PTSD, har gjennomgående funnet at barndomstraumer, kronisk motgang, og familiære stressfaktorer øker risiko for PTSD, samt risiko for biologiske markører av risiko for PTSD etter en traumatisk hendelse i voksen alder.[3. Denne effekten av barndomstraumer, som ikke er godt forstått, kan være en markør for både traumatiske opplevelser og tilknytningsproblemer.[3. Nærhet til, varighet og alvorlighetsgrad av traumer har også betydning, og menneskeskapte intensjonelle traumer fører til mere problemer enn upersonlige traumer.[3. I "Casey Family Northwest Alumni"- studien, fant man at frekvensen av PTSD hos voksne som var i fosterhjem ett år i alderen 1. Opptil 2. 5 prosent av de i studien oppfylte de diagnostiske kriteriene for PTSD sammenliknet med 1. Irak- krigen, 1. 5 prosent av krigsveteraner fra Vietnam, og 4 prosent i den generelle befolkningen. Tilfriskningsraten for de som hadde vært i fosterhjem var 2. De diagnostiske kriteriene for PTSD, fastsatt i diagnosesystemet DSM- IV kan oppsummeres som: [1][4. A: Eksponering for en traumatisk hendelse[rediger | rediger kilde]Dette må ha involvert både (a) tap av "fysisk integritet", eller fare for alvorlig skade eller død for deg selv eller andre, og (b) en intens negativ emosjonell respons. Ett eller flere av følgende forhold må være til stede hos personen: flashback- minner, tilbakevendende ubehagelige drømmer, subjektive gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen (eller hendelsene) eller intense negative psykologiske eller fysiologiske responser på objektive eller subjektive påminnelser om den traumatiske hendelsen (eller hendelsene). C: Vedvarende unngåelse og følelsesmessig nummenhet[rediger | rediger kilde]Dette innebærer et tilstrekkelig nivå av: unngåelse av stimuli knyttet til traumet, for eksempel visse tanker eller følelser, eller å snakke om hendelsenunngåelse av atferd, steder, eller mennesker som kan føre til plagsomme minnermanglende evne til å huske store deler av traumet eller traumene, eller redusert engasjement innen viktige aktiviteter i livetredusert kapasitet (ned til fullstendig manglende evne) til å føle visse følelser; en forventning om at ens egen fremtid vil være begrenset på måter som ikke er normalt for andre mennesker. D: Vedvarende symptomer på økt aktivering som ikke var tilstede tidligere[rediger | rediger kilde]Dette er fysiologiske symptomer som for eksempel problemer med søvn, problemer med sinne, konsentrasjon, eller hyperårvåkenhet. E: Varighet av symptomer i mer enn 1 måned[rediger | rediger kilde]Hvis alle andre kriterier er til stede, men 3. Symptomene som rapporteres må føre til klinisk betydelig ubehag eller svekkelse innen store livsområder som sosiale relasjoner, yrkesmessige aktiviteter, eller andre viktige områder for funksjonsnivå.[4. Ulike skalaer finnes for å måle alvorlighetsgrad og frekvens av PTSD- symptomer.[4. I nyere historie har katastrofer (som har oppstått med eller uten menneskelig innblanding) forårsaket PTSD hos mange overlevende og hos redningspersonell som har vært knyttet til disse katastrofene. Medisinsk ordbok | nokadiettenlipider. Fett og fettstoffer går under fellesnevneren Lipider, og er stoffer som karakteriseres ved at de ikke løser seg i vann, bare i organiske løsningsmidler som eter, kloroform, bensin o. Det meste av fettet i kroppen er i form av såkalte triglyserider. Alle fettmolekylen er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyl knyttet til seg. De tre fettsyrene kan være ulikt bygget opp, slik at fettmolekylene kan være store og komplekse. En skiller gjerne mellom depotfett og det fettet som finst i musklene og i organene. Vi kan ikke klare oss uten fett – det er bare om å gjøre å velge smart. Særlig hvis du skal ned i vekt. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca. Fysiologisk sett er lipidenes viktigste oppgave å tjene som energikilde og inngå som byggmateriale i cellenes membransystem. Disse er både «skillevegger» inne i cellene og «yttervegger» mot omverdenen. Kolesterol gjør cellemembranen mer stabil og er et meget viktig stoff. Kolesterolet i huden kan omdannes til vitamin når det utsettes for sollys. Det er overproduksjon av kolesterol, noe som kan måles, som medfører økt risiko for hjerte,- karsykdommer. Triglyseridene som utgjør størstedelen av fettet i maten, suges opp i tolvfingertarmen og i første delen av tynntarmen, hvor det blandes med galle. Dermed dannes en emulsjon (oppslemming) av svært små dråper, som gir det fettspaltende enzymet lipase (fra bukspyttkjertelen) en stor overflate å virke på. Lipasen spalter triglyseridene i frie fettsyrer (monoglyserider og glyserol) som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen. En del av fettet oksyderes (forbrennes) i cellene, og fett er en meget viktig energikilde. Fett som ikke forbrennes avleires i fettdepotene som triglyserider. Også de karbohydratene som kroppen ikke har bruk for omdannes til, og avleires som fett. De fungerer som energireserve, som varmeisolasjon og som polstring for organene. Fettet i organismen byttes ut uavbrudt, både i leveren og i fettdepotene foregår en stadig nedbrytning og oppbygging av fett. Derfor transporteres til stadighet betydelige fettmengder i blodet, mellom fettdepotene, leveren, tarmene og cellene forøvrig. Balansen mellom å lagre fett i depotene, eller frigjøre fett, styres av hormoner og mervesystemet.– Hjernen og nervesystemet inneholder mye fett og trenger tilførsel av fettsyrer og lecithin som næring for å opprettholde normale funksjoner.– Hjertet og blodårene er avhengige av fettsyrer for normal funksjon. De er essensielle for å nedsette kolesterolet og for å holde åreveggene myke og smidige. Omega 3 er dessuten viktig for at blodet ikke skal klumpe seg, men holdes flytende.– Huden blir tørr og stiv uten fettsyrer, som spiller en viktig rolle når det gjelder å motvirke eksem og adre hudlidelser.– Ledd og muskler trenger fettsyrer til smøring og elastisitet. Flerumettede fettsyrer generelt, og omega 3 spesielt, har en betennelsesdempende virkning. Triglyserider er kroppens største energilager (lagringsfett), isolerer kroppen mot kulde og beskytter indre organer mot støt. Triglyserider er hovedsakelig bygd opp av karbonatomer, hydrogen og oksygen. Det er først og fremst de tre fettsyrene som avgjør fettets egenskaper. Lipidene har mange oppgaver, de viktigste er at de: – gir mye energi, dobbelt så mye som tilsvarende mengde av de to andre næringsstoffene, protein eller karbohydrater.– isolerer mot varmetap (underhudsfettet)– beskytter indre organer mot støt og slag– transporterer fettløselige vitaminer (A, D, E og K)– er en viktig bestanddel av cellemembranen– utgjør en viktig bestanddel av isolasjonsmaterialet for nervecellene– tilfører kroppen essensielle fettsyrer– er bærer av smak og aromastoffer– gir maten god konsistens– er kroppens viktigste reservelager av energi. Fett deles inn i tre hovedgrupper: – Mettet fett (fast i kjøleskapstemp.), finnes i fete kjøtt- og meierivarer.– Enumettet fett (halvfast i kjøleskapstemp.), finnes i olivenolje.– Flerumettet fett (flytende i kjøleskapstemp.) og som finnes i soyaolje og fiskefett. Mettet fett har bare enkeltbindinger i de tre tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til øket nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalkning, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mettet fett er animalsk, og finnes i mat fra dyreriket, og i produkter som smør, flesk, talg, ost og kjøtt. Kokos- og palmeolje, som brukes i harde margarintyper, er også mettet fett, til tross for at det er vegetabilsk. Umettet fett er den sunneste typen fett for oss menneske, og kan vere med på å minke risikoen for blant annet åreforkalking. Det spesielle med dette fettet er at kroppen vår ikke kan lage det selv og at vi derfor må få det fra maten vi spiser. På fagspråket kalles dette for essensielt fett og de viktigste typene er omega- 3 og omega- 6. Dette kan også kalles smart fett fordi dette er fett som er godt for hjernecellene, nervecellene, cellemembranene, hormonbalansen og for dannelsen av signalmolekyler i kroppen. Dette fettet kan til og med gjøre det lettere å gå ned i vekt og holde vekten der du vil fordi det bidrar til reguleringen av kroppens energiforbrenning og omsetning av fett. Bruk helst umettet fett som produseres av planter og plankton. Det finnes i fiskefett, olivenolje, solsikke- , soya- , mais- og rapsolje. Våre celler kan ikke lage flerumettet fett. Det samme gjelder vitaminer og mineraler. Derfor må kroppen ha tilført disse stoffene. Enumettet fett har en dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi stort sett i ulike matoljer, som mais, raps og olivenolje. Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi i fet fisk som for eksempel i laks, sild, makrell, og også i soyaolje. Mesteparten av kolesterolet vi har i blodet produseres av kroppen selv. Alle kroppens celler kan produsere kolesterol, men det er i leveren og i tarmen den største produksjonen foregår. En atskillelig mindre andel kolesterol tilføres gjennom kosten, og vi bør ikke få for mye av det, tvert i mot – for mye kolesterol i blodet gir økt risiko for hjerte og karsykdommer. Det er en utbredt misforståelse at kolesterol bare er usundt, det finnes både god og dårlig kolesterol. Det som teller mest for kolesterolen i blodet er hvor mye og hva slags fett du spiser. Spiser du mye mettet fett – det vil si fett fra fete melkeprodukter og kjøtt – så vil dette øke kolesterolmengden i blodet, men hvis du spiser umettet fett fra olivenolje og fet fisk (tran og kapsler teller med), så reduserer du det skadelige kolesterolen i blodet. Ikke vær redd for kolesterol, men lær deg hvilke matvarer som gjør at du får det beste ut av det kolesterolen du har i blodet. Kolesterol transporteres i blodet innpakket i lipoproteiner, og har følgende oppgaver: – Bestanddel av cellemembraner (påvirker membranens permeabilitet)– Transport av fett i blodet (lipoproteiner)– Forstadium for vitamin D– Forstadium for gallesyrer– Forstadium for kjønnshormoner og kortikosteroider. Mesteparten av kolesterolet skilles ut av kroppen gjennom leveren og «ekspederes» med avføringen som kolesterol og gallesyrer.«Det dårlige kolesterolet», LDL produseres i blodplasma og må ses som et nedbrytningsprodukt av VLDL. Det er det lipoproteinet som inneholder mest kolesterol, (7. Det regnes for å være det mest aterosklerosefremmende lipoproteinet. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.«Det gode kolesterolet», HDL består av mer enn 5. Det har en mindre andel kolesterol enn VLDL og LDL. HDL produseres både i leveren og tarmen. Den viktigste oppgaven er å transportere overskudd av kolesterol fra de perifere cellene tilbake til leveren. Høyt innhold av HDL i blodet reduserer risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Forholdet mellom innholdet av HDL og LDL i blodet er viktig og kan delvis forklare at forekomsten av hjerte- og karsykdommer blant fertile kvinner er mye lavere enn blant menn i samme alder. Fett gir 9 kcal pr.
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |